Prosjekt FjellviteN

Våren 2024 gav Sparebankstiftelsen DNB 20 millionar til prosjekt Fjellviten. Norsk fjellsenter og Klimapark 2469 skal saman med fleire leiande forskingsinstitusjonar utvikle "verdas viktigaste klasserom" med høgfjellet som kunnskapsarena.

Hovudmålet for prosjekt Fjellviten er å formidle og overføre kunnskap om klima og natur i endring i høgfjellet gjennom digitalisering av klimaovervaking og ny formidlingsteknologi. Hovudmålgruppe er unge og unge vaksne.

Fakta

Periode: 2024 - 2027

Prosjekteigar: Norsk fjellsenter

Prosjektleiarar: Mai Bakken og Thea Dalen

Prosjektgruppe: Jakob Thorbek, Live Heldal Hagen, Merete Dagsgard, Olav Tøfte, Karoline Mjønes og Live Sulheim

Finansiering: prosjektet er finansiert av Sparebankstiftinga med 20 millionar

““No one will protect what they don’t care about, and no one will care about what they have never experienced.”
”

— David Attenborough

Om prosjektet

Fleire av initiativtakarane bak prosjektet er leiande innan forsking på korleis klima og menneskelege inngrep påverkar økosystem i høgfjellet, og kva slags konsekvensar desse endringane kan ha.

I dette prosjektet ynskjer fagmiljøet på Norsk fjellsenter, saman med desse forskingsinstitusjonane, å skape ein opplevingsbasert læringsarena der ein kan oppleve den fantastiske høgfjellsnaturen, arbeide med oppdatert forskingsdata og sjølve vere med på å utvikle kunnskap for ei meir berekraftig samfunnsutvikling.

VÅRE MÅL

Nå breiare ut i formidling retta mot unge og unge vaksne og engasjere dei til å sjølve observere og vere deltakande i forskinga som pågår, gjennom kunnskapsinvolvering.
Tilgjengeleggjere kunnskap og verdiar av nasjonal og internasjonal betydning som samarbeidspartane i prosjektet forvaltar.

Gje endringskompetanse slik at vi sjølve blir bevisste på å tenkje løysingar på dei store utfordringane vi står i nå.
Legge til rette arenaer for samhandling og dialog mellom ulike aktørar og beslutningstakarar.

Prosjektet skal ta i bruk ulike arenaer og verkemiddel for å formidle kunnskap om klima og
natur i høgfjellet med fokus på forsking. Kva skjer med fjellet sitt økosystem ved klimaendringar, og korleis bli sikrare på endringar og løysingar.

Prosjektet skal gå over fire år og blir leia av Norsk fjellsenter i Lom. Prosjektet vil utvikle og ta i bruk digitale plattformar for forskingsformidling og overføring av data i sanntid, bygge opp betre fasilitering for formidling og samhandling på Norsk fjellsenter, og skape aktivitetar og arenaer for dialog, debatt og kunnskapsinvolvering.

Den samla effekten av alle endringar er krevjande for dei sårbare økosystema i høgfjellet, og det er stort behov for å løfte fram desse utfordringane i samfunnsdebatten. Noreg har gjennom Naturavtala forplikta seg til å stanse tap av natur.

Foto: Yngve Vogt / Apollon UiO

Naturen har alltid vore i endring, men nå endrast økosystema og naturen på nye måtar, og raskare enn før. Det er ikkje berre klimaendringar som trugar økosystema i høgfjellsområda, men også vårt forbruk av areal, forureining, framande artar, samt andre menneskelege inngrep og aktivitetar.

Foto: Live Sulheim / Norsk fjellsenter

Her er artane i yttergrensene for å overleve, og sjølv små endringar i temperatur kan få store konsekvensar. Det er nå 106 artar i Noreg som er truga, hovudsakeleg av klimaendringar, og 57 av desse er knytt til fjellområda.

Foto: Yngve Vogt / Apollon UiO

Økosystem under press

Naturen blir påverka av både klima og samspelet mellom artar. Dette komplekse samspelet foregår i alle økosystem, inkludert i høgfjellet. Økosystema i høgfjellet er blant dei mest sårbare.

Foto: Jan Stokstad

Forskarar i prosjektet

Anders Bryn

Naturhistorisk museum ved UiO

Professor - Geo-økologisk forskningsgruppe ved Naturhistorisk museum ved UiO

E-post: anders.bryn@nhm.uio.no

I arbeidet med Fjellviten er målet å bidra til en bedre forståelse av sammenhengene mellom planter og permafrost når klimaet endres.

For å finne ut av dette skal det legges ut observasjonsflater med passive klimakammere (Open Top Chambers) og overvåke endringer i plantemangfoldet i åra som kommer.

Bernd Etzelmüller

Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo

Instituttleder ved Institutt for geofag (UiO) og professor i naturgeografi

E-post: bernd.etzelmuller@geo.uio.no

Bernd Etzelmüller er en naturgeograf, kjent for sitt arbeid innen geomorfologi, geofarer og klimaforskning. Han har særlig fokusert på studier av breer og permafrost, og hvordan disse påvirkes av klimaendringer.

Etzelmüller har vært involvert i flere forskningsprosjekter i arktiske og alpine områder, med spesiell fokus på høyfjellet i Norge, på Svalbard og Island.

Førsteamanuensis Rune Strand Ødegård, NTNU, har vært aktiv i forskning knyttet til permafrost og breer i Jotunheimen siden 80-tallet.

Han har bidratt i forskernettverket og Klimapark 2469 siden oppstarten.

Rune Strand Ødegård

NTNU

Førsteamanuensis

E-post: rune.oedegaard@ntnu.no

Liss Marie Andreassen

NVE

Forsker med professorkompetanse (ph.d) hos NVE

E-post: lma@nve.no

Liss startet de glasiologiske målingene på Juvfonne i 2010 og måler den flere ganger hvert år. Hun har også ansvar for målinger av tre breer i Jotunheimen (Storbreen i Leirdalen, Hellstugubreen i Visdalen og Gråsubreen i Veodalen).

I Fjellviten vil hun forske på data fra Juvfonne og andre breer og fonner.

Atle Nesje

Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret for klimaforskning

Professor emeritus ved Institutt for geovitenskap, UiB og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

E-post: atle.nesje@uib.no

Nesje jobber hovedsakelig med datering av organiske horisonter i istunnelen for å finne ut hvor gammel isen i Juvfonne er.

Han jobber også med prøvetaking og analyser av sedimentene (avleiringene) på bunnen av Juvvatnet.

Jørgen Rosvold

NINA

Forskningssjef hos NINA

E-post: jorgen.rosvold@nina.no

Jobber med dyr, fra mikroorganismer til rein, som aktivt bruker breer og fonner i fjellet som leveområde eller oppholdssted.

I prosjektet skal vi teste ut bruk av viltkamera for å se hvilke fugler og pattedyr som oppholder seg på isen og hva de gjør der.

Ketil Isaksen

Meteorologisk institutt

Seniorforsker

E-post: ketili@met.no

I Fjellviten bidrar Ketil med å gjøre klima- og permafrostdata fra Jotunheimen og regionen omkring tilgjenlig og deltar aktivt i forskningsformidlingen.

Et sentralt bidrag er knyttet til etableringen og instrumenteringen av de to nye permafrostborehull på Juvflye og Dugurdskampen.

Data derfra tilrettelegges i nær sanntid og er sentrale for overvåkingen av klima- og naturendringer i høyfjellet i Jotunheimen.

Jostein Bakke

Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen

Professor

E-post: jostein.bakke@uib.no

Bakke er glasial geomorfolog og leder av den nasjonale infrastrukturen EARTHLAB ved UiB. Han arbeider med klimaendringer i polarområder med utgangspunkt i innsjøer som et arkiv for fortidens klima.

Bakke bruker blant annet geofysiske metoder, DNA, biomarkører, CT-skanning for å frembringe kunnskap om fortiden.

I Fjellviten vil Jostein bidra i studiet av sedimenter fra Juvvatnet. Sedimentene her kan brukes til å rekonstruere historien til Juvvfonna helt tilbake ti istiden.

Planen er å først gjøre en geofysisk kartlegg av innsjøen for deretter ta sedimentprøver fra bunnen. Det kan og være aktuelt å bore ned i permafrosten og ta prøver av isen for å finne ut hvor gammel den er.

Espen Finstad

Innlandet fylkeskommune

Arkeolog, hovedansvar for det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet (secrets of the ice).

E-post: espfin@innlandetfylke.no

Har jobbet som arkeolog i Innlandet fylkeskommune (tidligere Oppland) i 25 år. Hovedfokus de siste 20 årene har vært brearkeologi og fjellets kulturarv.

Var med å initiere satsingen på brearkeologi og etablering av Klimaparken.